Da språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld jobbet som språkkonsulent i NRK, begynte hun å samle på banneord. Banneordene ble etter hvert så mange og interessante at de de kunne fylle en hel bok – og akkurat det gjorde hun. I dag er hun nemlig mest kjent for å ha skrevet Norges aller første banneordbok, og 24. januar kommer hun til Best i Tekst for å lære oss mer om de språklige tabuene.
Hvordan får et ord makt?
Ord i seg selv har i utgangspunktet ingen makt, det er personer som har makt – de som bestemmer hvilke ord som er lov, og hvilken straff den skal få som bruker de forbudte ordene. Men når forbudte ord blir alminneliggjort, løsrives maktaspektet fra personene som opprinnelig ga dem makt. Ordene får makt fordi de betegner noe som regnes som tabu eller uønsket.
Å henge nedsettende merkelapper på andre mennesker, som å betegne noen som dum, er et forsøk på å utøve makt. Hvis den som får merkelappen ikke bryr seg, har ikke betegnelsen noen makt. Men om den treffer en som føler seg såret, så er det alvorlig maktmisbruk. Det er begrunnelsen for at man på Stortinget blir klubbet ned om man bruker nedsettende ord om andre politikere. Men om en person vi ikke estimerer, kaller oss idiot, så avfeier vi det lett. Det er et godt eksempel på at ord i seg selv er maktesløse.
Bortsett fra banneord – er det spesielle ord bedrifter burde passe seg for å bruke?
Ja, man bør kjenne reglene i det samfunnet og den kulturen bedriften befinner seg i, og følge reglene for høflig språkbruk der. Vi skal verken såre andre eller gjøre oss selv en bjørnetjeneste ved å bryte tabuer eller gjøre andre vondt.
Du er kjent for å ha skrevet bok om banning. Var det en spesiell episode – eller kanskje et forbanna interessant banneord – som trigget fascinasjonen for temaet?
Jeg er oppdratt i et kristent hjem og i en kristen bedehuskultur, og det var tankevekkende å se hvor sterk reaksjon man fikk ved å bruke et banneord så foreldrene hørte det. Det var rett og slett uhørt. Som lingvistikkstudent hørte jeg en forelesning om tabuord, og det var fascinerende å høre noen snakke faglig og interessant om disse forbudte uttrykkene. Det var også interessant å lese hvordan estimerte mannlige språkforskere kom med påstander om kvinners manglende evne til å banne, som absolutt ikke stemte med egen erfaring. Som språkkonsulent i NRK måtte jeg passe på at de ansatte ikke brukte banneord eller ord som kunne såre eller skade andre. Det var nok i den rollen at jeg begynte å samle på banneord.
Vi har lest at du brukte hjemmesidene til Tromsø-bryggeriet Mack som kilde i banneordsstudiene dine. Er det sånn at nordlendinger som drikker øl, er best i landet på banning?
Om de er best, er det vel vanskelig å måle, men de er jo ganske gode og liker godt å banne der oppe. Jeg tror det kan ha noe med at livet i Nord-Norge er ganske tøft og også farlig. I slike situasjoner kan man både ha behov for å be en bønn eller påkalle andre sterke makter, dersom man ikke er religiøs.
Er det noen andre grupper i samfunnet som er spesielt gode på banning?
Det spørs hva man definerer som «god på». Om det betyr å være flink til å banne uten å direkte bryte etablerte tabuer, er man nok særlig god på Sørlandet, i det som kalles Bibelbeltet. Men om det betyr å være god på å bryte etablerte tabuer uten å blunke, er man kanskje bedre i Nord-Norge. Men her er det mange unntak, det er jo sterkt religiøse grupperinger i Nord-Norge som jeg vil anta ikke bryter Guds bud uten i ytterste nød.
Hva kan Best i Tekst-deltakerne ta med seg tilbake til bedriften sin etter å ha hørt foredraget ditt?
Jeg håper de har fått et mer bevisst forhold til hva som er språklige tabuer, hvorfor de er tabu og hvorfor man i en del tilfeller ikke bør bruke dem.
Har du et bevisst forhold til hvordan ordene du velger påvirker leserne? Meld deg på Best i Tekst-konferansen 24. januar for å lære mer om ordenes makt – og alt det andre du trenger for å skrive godt på nett.