Når jazzmusiker John Pål Inderberg kommer til Best i Tekst-konferansen, får publikum oppleve språkimpro. Kjærligheten til denne musikkstilen oppsto da John Pål begynte å gå lei av sin egen stemme.
John Pål våkner rundt 7.30, gjennomfører den obligatoriske morgenrutinen og setter seg i bilen han deler med bilkollektivet. Det er en praktisk løsning for mannen som den ene dagen holder kombinert konsert og foredrag på Rockheim på dagtid, legger turen innom arrangementer i både Verdal og Namsos litt senere, besøker sin sangglade mor på kveldstid, før han neste dag setter seg på flyet i retning Boston eller New York.
I januar kommer John Pål til Best i Tekst. Vi er heldige som får et telefoninter
Han har vært aktiv i jazzmiljøet siden han var tenåring på slutten av 60-tallet. På den tiden mente mange jazzutøvere at grensen for hva som kunne gjøres innenfor improvisasjon var nådd. I ettertid har vi erfart at nettopp denne grensen var mulig å sprenge.
For det er nettopp improvisasjon som er stikkordet for John Påls musikkuttrykk. Den allsidige saksofonisten har mange strenger å spille på, men når han gjester Best i Tekst skal det handle om jazz og språk i skjønn forening.
Vi i redaksjonen kalte det ordjazz. John Pål er mer forsiktig med kategoriseringen.
– Det dere kaller ordjazz er en kombinasjon av ord og musikk med glidende overganger – ordene kan oppleves som musikk, og musikken som ord. «Språkimpro» er nok et mer passende begrep. Jeg frekventerer i de glidende overgangene.
Er det noe som kan kalles «typisk» språkimpro?
– Jeg plukker elementer fra omstendighetene. Ettersom musikkstilen er en improvisasjonsform og avhengig av omstendigheter, er det vanskelig å kalle noe typisk. Jeg trekker inn elementer fra det jeg sanser og på forhånd innstuderer. Tematisk kan jeg eksempelvis relatere innholdet til språk og tekst.
John Pål befinner seg altså i de glidende overgangene mellom musikk og språk, der de som lytter kan få svært ulike opplevelser. Vi ber John Pål utdype.
– Den som lytter benytter seg av egne preferanser og referanser. Språkimproen består ikke nødvendigvis av språk med meningsinnhold. Ordlyden er viktigere. Opplevelsen knyttes dermed til egen tolkning og erfaring. Prosessen bak kan gi assosiasjoner til såkalte scatsanger.
Hvordan fant du frem til denne stilarten?
– Det startet med at jeg introduserte mine egne låter under konserter og begynte å gå lei av min egen stemme. Jeg snakket fortere og fortere.
Og slikt kan det bli musikk av?
– Ja, språkmusikk.
Du er tydeligvis opptatt av tekst. Har du en favoritt?
– Kurt Schwitters’ Ursonate.
Vi koser oss idet vi forsøker å tolke Ursonate. No
John Pål har to tips til den som vil lykkes.
– Behold barnet i deg og lytt til din indre stemme.
– Imiter musikk og språk som kan danne en base for sanntidsuttrykket.
John Pål Inderberg
Opptrer med Språkimpo/Ordjazz under Best i Tekst-konferansen 22. januar 2015.
Norsk jazzmusiker, saksofonist (baryton og sopran), komponist og arrangør.
Født i Steinkjer i 1950.
Kjent for et spontant musikalsk uttrykk, men kombinerer gjerne mange stiluttrykk.
Har samarbeidet med en rekke norske og amerikanske jazzmusikere.
Har medvirket på en rekke plater, blant annet med Bodega Band (1973, 1974, 1977), og Søyr (1977). Sjekk ut nettsiden inderberg.com for full oversikt.
Er professor emeritus ved jazzlinja på NTNU.
Kilder:
http://www.inderberg.com/
https://snl.no/John_P%C3%A5l_